– Den todelte globale energiutfordringen krever dobbel innsats

I løpet av den siste måneden har Paris gått fra å symbolisere terror og fortvilelse til å gi håp og optimisme for vår felles klima- og energiframtid.

MENINGER 29.12.2015 16:13 Av Eirik Wærness, sjeføkonom, Statoil
 

De mest optimistiske er sannsynligvis skuffet over avtalen etter klimakonferansen i Paris, COP21, men resultatene er mye mer positive og tydelige i retningen enn pessimistene trodde på forhånd.

Oppnåelse av de etablerte fellesmålene når det gjelder de globale energi- og klimautfordringene vil ikke være enkelt. Viljen til å gå videre sammen synes velbegrunnet, men de neste 10-15 årene vil være avgjørende.

Todelt utfordring

Den overveldende utfordringen et todelt.

For det første må vi nå globale, bærekraftige utviklingsmål med hensyn til rimelig, pålitelig og bærekraftig energi for alle. For det andre må vi redusere utslippene av klimagasser til bærekraftige nivåer, i tillegg til å forbedre luftkvaliteten og andre miljøkvaliteter.

I tillegg må målene nås i omgivelser der økonomier og befolkninger vokser, husholdninger får bedre råd og det globale forbruket av varer og tjenester øker. Dette vil føre til ytterligere belastning på felles, til dels knappe, ressurser som land, luft og vann.

Skjermbilde

I fjor anslo det internasjonale energibyrået IEA (World Energy Investment Outlook 2014) at nødvendige investeringer i globale energisystemer i løpet av de neste 20 årene vil være rundt 50.000 milliarder dollar (+/- 5 prosent avhengig av scenariet). Nødvendige gjennomsnittlige årlige investeringer i denne perioden vil måtte være mye høyere for nesten alle deler av energisystemet enn hva som har vært tilfelle i de siste 15 årene.

Tilfredsstillende avkastning

Det eneste unntaket er investeringer i kull. De siste 15 årene har vært en periode med vesentlig økende kapitalintensitet i globale energiselskaper. I samme periode har selskapene gradvis levert lavere avkastning til aksjonærer. I tiden framover vil vi være avhengige av at store og små energiselskaper investerer enda mer i framtidig energiproduksjon. Det er derfor kritisk at framtidige rammebetingelser gir beslutningstagere i energiselskaper klare føringer for hvordan man investerer i bærekraftige energiløsninger med tilfredsstillende avkastning.

Riktige energivalg

Hvis vi skal håndtere den todelte energiutfordringen, er det en forutsetning at vi ikke sløser med ressurser. Vi må unngå å gjøre energikostnadene høyere enn nødvendig. Vi må utnytte den kombinerte kompetansen og kapasiteten til bedrifter og stater til å levere de billigst mulige løsningene. Vi må ha tiltak som stimulerer forbrukere til å ta de riktige energivalgene. Vi må utnytte markedsmekanismer, som er det mest effektive verktøyet vi har. Vi må stimulere nye, effektive teknologier framfor å stole på gamle som ikke er i stand til å levere de nødvendige resultatene.

Virkelige kostnader

Rammebetingelser for energibruk og investeringer må gjenspeile de virkelige økonomiske kostnadene til forskjellige energikilder gjennom:

  • en global pris på karbon og andre klimagassutslipp (og selvsagt fjerning av subsidier på fossil drivstoff)
  • riktig håndtering av kostnadene for forurensning og andre negative eksterne effekter i produksjonen og forbruket av forskjellige energikilder og energibærere, enten det er kull, olje, gass, kjernekraft, vindmøller, solcellepaneler, batterier eller biomasse
  • tiltak som tar hensyn til hvordan forskjellige energikilder samhandler med og påvirker de totale systemkostnadene

På tvers av landegrenser

I tillegg må vi tilstrebe å unngå tiltak som går på bekostning av andre som påvirker vår felles evne til å nå målene, i det enkeltland tar sikte på å innfri sine enkeltmål. Med tanke på at energisystemer er integrert på tvers av landegrenser, er ikke dette selvsagt.

Statsstøtte for utvikling av nye energiløsninger, smart etterspørselstyring, osv., bør hovedsaklig dreie seg rundt FoU og de andre delene av verdikjeden der kommersielle aktører ikke selv utvikler løsningene. Å «velge vinnere» og subsidiere investeringer i ineffektive løsninger, som vi ser i dag, er ikke den rette framgangsmåten.

Må utnytte markedsmekanismen

Å oppnå togradersmålet med mer enn 50 prosent  sannsynlighet krever at vi frakobler global BNP-vekst fra veksten i energietterspørsel, OG reduserer globale energibeslektede CO2-utslipp med 40 prosent fram mot 2040.

Å anta at BNP-vekst ikke vil finne sted, er å stikke hodet i sanden. Sløsing av ressurser på ineffektive løsninger gjør det umulig å innfri den todelte utfordringen. Den eneste løsningen på vår todelte energiutfordring er effektive løsninger som utnytter markedsmekanismen!

Sum av nasjonale utslippsmål

I den norske debatten etter Paris-konferansen har mange argumentert for ytterligere tilstramming av den norske energi- og klimapolitikken og reduserte utslipp her hjemme.

I forhold til behovet for effektive løsninger for å løse noe som fundamentalt sett er et globalt problem, er det grunn til å minne om at Norge allerede har politikk og virkemidler som ligger langt foran situasjonen i andre land, og at avtalen som ble undertegnet i Paris legger opp til samarbeid mellom land i å nå våre felles mål på en effektiv måte.

Det er viktig å unngå at det som trolig var et viktig suksesskriterium i forhold til å oppnå en avtale, nemlig en sum av nasjonale utslippsmål, ikke blir en tvangstrøye som reduserer mulighetene for å oppnå resultater.

Les Wærness` tidligere innlegg på Sysla: